HOME | DD

Description
I dag er dagen. Jeg gleder meg, for i dag er dagen han kommer. Vi har bakt skillingsboller, blandet saft og lagt på en rød duk på bordet. Det står to hvite lys på bordet, det ser så koselig ut. Jeg har vært med å lage bollene, jeg fikk røre i deigen, smake litt og rulle dem runde og fine. Håret ble vasket, og mor la det i fletter bundet i røde sløyfer. De ligger og hviler på skuldrene mine, hvor den røde kjolen med hvite prikker henger. Det er yndlingskjolen min. Den er så pen. Mor har også pyntet seg. Hun har på seg et rødt skjørt med prikker og folder nede på kanten, og en hvit bluse. I halsen henger et smykke av store røde kuler. Vi er begge røde i dag. For han liker rødt. Pappaen min liker rødt.

”Vet du hva, Karoline?” Det glitret fra mors øyne, som stjerner på himmelen. ”Nei, hva er det?” Mor smilte mens hun strøk meg over håret. ”Om noen dager kommer pappa hjem.” Jeg hoppet opp i sengen. ”Gjør han? Skal han være her på julaften også?” Mor dyttet meg forsiktig ned i sengen igjen, og la dynen godt rundt meg. ”Han skal være her på lille og store julaften, på 1. Juledag, og 2. og nyttårsaften. Nå skal han ikke dra bort mer.” Jeg hoppet opp i sengen igjen. ”Skal han være her for alltid nå?” Nå begynte mor å le, men dyttet meg litt hardere ned i sengen denne gangen. ”Han reiser i hvert fall ikke igjen. Men nå må du sove, vennen min.” Mor reiste seg og gikk bort til døren. ”En, to, tre.” På tre blåste jeg alt jeg kunne, og jeg greide å slukke lyset. ”God natt og sov godt, vennen min.” Hun skulle til å lukke døren, da jeg minnet henne på hva hun hadde glemt. ”Men hva med vinduet mor? Skal ikke englene få komme inn?” Mor smilte, og gikk bort til vinduet. ”Det er bra du husker så godt, jeg hadde helt glemt dem.” ”Det er bra at pappa sa det til meg, hvis ikke hadde de jo aldri fått kommet inn.”

Jeg reiste meg opp på tærne og satte tannbørsten i glasset. Så sprang jeg ned trappen, ned trappen til mor. Det var godt å komme inn på det varme, gode teppet i stua. Mor satt stille i sofaen. Hun stirret på TV-en. Der sprang det fullt av menn rundt med noe merkelig i armene deres. Disse merkelige tingene lagde mye bråk, og det kom fine lysglimt fra dem. Det nesten ut som fyrverkeri. ”Feirer de nyttår nå?” spurte jeg mor. Jeg må ha skremt henne for hun hoppet litt der hun satt i sofaen. ”Har ikke du lagt deg enda? Klokka er jo over 9.” Hun tok opp fjernkontrollen og trykket på den røde knappen. ”Du må legge deg nå. Pappa kommer jo hjem i morgen.” Hun reiste seg opp, og tok meg i hånden. Jeg kjente at hun var våt i hånden. ”Har du sølt i hånden mor?” Øynene hennes glitret da hun stirret ned på meg. ”Ja, huff. For en sølekopp jeg er.”

Vi har sittet og ventet lenge nå. Lysene er nesten helt nedbrent. Bollene er kalde. Mor biter negler. Hun går frem og tilbake foran meg. Det er ikke kjekt å leke med lego lenger. Jeg har alt bygget både tårn og slott. ”Kommer han ikke snart mor?” Jeg setter meg opp. Hun stanser ved radioen. Det er en mann som snakker. ”Det er enda usikkerheter rundt helikopteret som ble skutt ned i Afghanistan, men det er meldt at minst to nordmenn var involvert i ulykken…” Stemmen i radioen blir avbrutt av telefonen som ringer. Jeg hopper opp for å ta den. ”Hei” sier jeg inn i røret. ”God kveld. Er det mulig å få snakke med fru Kløver?” Jeg holder telefonen mot mor. Øynene hennes glitrer mer enn noen gang. Jeg skjønner at hun gråter.

Pappa kom ikke hjem den dagen. Jeg fikk ikke se ham igjen. Alt jeg fikk se var en treboks. De voksne kalte det en kiste. Nå ligger kroppen hans i jorden. Men mor sier han er hos meg hver kveld. Så lenge jeg husker å åpne vinduet.

Description
I dag er dagen. Jeg gleder meg, for i dag er dagen han kommer. Vi har bakt skillingsboller, blandet saft og lagt på en rød duk på bordet. Det står to hvite lys på bordet, det ser så koselig ut. Jeg har vært med å lage bollene, jeg fikk røre i deigen, smake litt og rulle dem runde og fine. Håret ble vasket, og mor la det i fletter bundet i røde sløyfer. De ligger og hviler på skuldrene mine, hvor den røde kjolen med hvite prikker henger. Det er yndlingskjolen min. Den er så pen. Mor har også pyntet seg. Hun har på seg et rødt skjørt med prikker og folder nede på kanten, og en hvit bluse. I halsen henger et smykke av store røde kuler. Vi er begge røde i dag. For han liker rødt. Pappaen min liker rødt.

”Vet du hva, Karoline?” Det glitret fra mors øyne, som stjerner på himmelen. ”Nei, hva er det?” Mor smilte mens hun strøk meg over håret. ”Om noen dager kommer pappa hjem.” Jeg hoppet opp i sengen. ”Gjør han? Skal han være her på julaften også?” Mor dyttet meg forsiktig ned i sengen igjen, og la dynen godt rundt meg. ”Han skal være her på lille og store julaften, på 1. Juledag, og 2. og nyttårsaften. Nå skal han ikke dra bort mer.” Jeg hoppet opp i sengen igjen. ”Skal han være her for alltid nå?” Nå begynte mor å le, men dyttet meg litt hardere ned i sengen denne gangen. ”Han reiser i hvert fall ikke igjen. Men nå må du sove, vennen min.” Mor reiste seg og gikk bort til døren. ”En, to, tre.” På tre blåste jeg alt jeg kunne, og jeg greide å slukke lyset. ”God natt og sov godt, vennen min.” Hun skulle til å lukke døren, da jeg minnet henne på hva hun hadde glemt. ”Men hva med vinduet mor? Skal ikke englene få komme inn?” Mor smilte, og gikk bort til vinduet. ”Det er bra du husker så godt, jeg hadde helt glemt dem.” ”Det er bra at pappa sa det til meg, hvis ikke hadde de jo aldri fått kommet inn.”

Jeg reiste meg opp på tærne og satte tannbørsten i glasset. Så sprang jeg ned trappen, ned trappen til mor. Det var godt å komme inn på det varme, gode teppet i stua. Mor satt stille i sofaen. Hun stirret på TV-en. Der sprang det fullt av menn rundt med noe merkelig i armene deres. Disse merkelige tingene lagde mye bråk, og det kom fine lysglimt fra dem. Det nesten ut som fyrverkeri. ”Feirer de nyttår nå?” spurte jeg mor. Jeg må ha skremt henne for hun hoppet litt der hun satt i sofaen. ”Har ikke du lagt deg enda? Klokka er jo over 9.” Hun tok opp fjernkontrollen og trykket på den røde knappen. ”Du må legge deg nå. Pappa kommer jo hjem i morgen.” Hun reiste seg opp, og tok meg i hånden. Jeg kjente at hun var våt i hånden. ”Har du sølt i hånden mor?” Øynene hennes glitret da hun stirret ned på meg. ”Ja, huff. For en sølekopp jeg er.”

Vi har sittet og ventet lenge nå. Lysene er nesten helt nedbrent. Bollene er kalde. Mor biter negler. Hun går frem og tilbake foran meg. Det er ikke kjekt å leke med lego lenger. Jeg har alt bygget både tårn og slott. ”Kommer han ikke snart mor?” Jeg setter meg opp. Hun stanser ved radioen. Det er en mann som snakker. ”Det er enda usikkerheter rundt helikopteret som ble skutt ned i Afghanistan, men det er meldt at minst to nordmenn var involvert i ulykken…” Stemmen i radioen blir avbrutt av telefonen som ringer. Jeg hopper opp for å ta den. ”Hei” sier jeg inn i røret. ”God kveld. Er det mulig å få snakke med fru Kløver?” Jeg holder telefonen mot mor. Øynene hennes glitrer mer enn noen gang. Jeg skjønner at hun gråter.

Pappa kom ikke hjem den dagen. Jeg fikk ikke se ham igjen. Alt jeg fikk se var en treboks. De voksne kalte det en kiste. Nå ligger kroppen hans i jorden. Men mor sier han er hos meg hver kveld. Så lenge jeg husker å åpne vinduet.